Det har vært mye for Bayerns spanske trenerstjerne den siste uka. Først det forferdelige 1–3-tapet i Porto, deretter bråket rundt klubblege-legenden Hans-Wilhelm Müller-Wohlfart, som sa opp etter 38 år.

Men selv uten lege brukte Bayern München bare 22 minutter på å friskmelde seg.

Da nikket Jerome Boateng inn 2–0-scoringen bak en svak Fabiano i Porto-målet, og Bayern München var «videre». Den brasilianske keeperen surret det også til da Thomas Müller, via Portos Bruno Martins Indi, øket til 4–0 et kvarter senere.

Men dette handlet ikke om en dårlig keeper.

Dette handlet om et, i denne sammenhengen, for dårlig lag. Porto manglet sine bunnsolide backer Danilo og Alex Sandro, men først og fremst manglet portugiserne selvtillit.

Porto greide å lure oss i en uke. Så gode var de ikke.

Og Pep Guardiola kan puste litt lettere. Om fjorårsnederlaget for Real Madrid var ille, hadde et kvartfinaletap for Porto nesten ikke vært til å leve med for treneren. Ikke at noen tror at han hadde fått sparken, spørsmålet er vel heller om Guardiola hadde orket all misnøyen som hadde fulgt med en slik smell. Men faren er over. Guardiola er i klar for sin sjette Champions League-semifinale av seks mulige (vunnet to av de fem første).

Så da er alt i orden, når Thomas Müller klatrer opp til Bayern-fansen, tar megafonen og styrer seiersropene etter 6-1-festen? Ikke helt.

Bayern var gode. Veldig gode. De tok tilbake kantspillet, særlig gjennom å flytte Philipp Lahm ut til høyre. Og de var imponerende aggressive. Likevel er det altså ikke mer enn en uke siden de var skremmende tafatte og leverte den kanskje svakeste kampen under Guardiolas ledelse.

Ikke noe annet enn finaleseier i Berlin 6. juni er godt nok for Bayern Münchens ledelse og supportere, og Porto var for dårlige til at dette oppgjøret ga noen veldig tydelige, nye svar. Tøffere tak venter, og det nytter fortsatt ikke å komme bort fra at kurven har pekt nedover under vårsesongen igjen. Ikke like kraftig som i Guardiolas første sesong, men nok til at han har sine bekymringer. Og da var det greit å slå tilbake med 5-0 ved pause og en av de beste omgangene i Bayern Münchens historie.

Allianz Arena er en mektig sak. Det er alltid fullt, 75.000 i serien, 70.000 i Champions League, «Südtribune» koker i 90 minutter og alle reiser fornøyde hjem, nesten hver gang. 18 hjemmekamper denne sesongen, 16 seire, én uavgjort og ett tap (mot Mönchengladbach).

Det så ut som om Porto-spillerne hadde lest seg godt opp på denne statistikken. For de så vettskremte ut.

Porto er vant til å styre de fleste kampene, er mye bedre enn de fleste i den hjemlige serien, møtte overkommelig motstand i Basel i forrige Champions League-runde – og var i en forholdsvis grei gruppe i fjor høst.

Og når det så ble en imponerende 3-1-seier over Bayern på hjemmebane, ble de kanskje litt lurt selv også.

På Allianz havnet Porto inne i en tysk vaskemaskin med en gang. Der inne gikk det unna, selv uten de to hurtigste, Robben og Ribéry. Robert Lewandowski satte tonen med et stolpetreff, og like etter nikket Thiago inn den forløsende første scoringen. Thiago var kaptein da Porto-trener Julen Lopetegui ledet Spanias U21-landslag til EM-gull for to år siden, på Allianz herjet han med sin gamle sjef. 

Ballkunstneren sto også bak den åpnende pasningen da Robert Lewandowski nikket inn 3-0, etter et strålende innlegg fra kaptein Philipp Lahm og en lekker helvolleypasning fra Thomas Müller.

Da Lewandowski banket inn 5-0 etter 40 minutter var det avgjort, selv om Bayern fikk et lite tilbakefall i 2. omgang. Porto løftet seg, Jackson Martinez ble førstemann som scoret mot Bayern på Allianz i Champions League denne sesongen, og samme mann holdt på å skape spenning da han skjøt like utenfor. Men et frispark fra Xabi Alonso roet smånervøse tyskere.

Og vi kan begynne å drømme om et møte mellom Pep Guardiola og Barcelona.