– Vi har ingen svakheter, sier Bayern München-profil.
Publisert: 24.05.2013 kl. 21:42
, endret: 25.05.2013 kl. 00:00
Hva er tidenes mesterligafinale?
1994: Milan – Barcelona 4-0 | 3%
1995: Ajax – Milan 1-0 | 0%
1999: United – Bayern 2-1 | 19%
2002: Leverkusen – Real Madrid 1-2 | 1%
2005: Milan – Liverpool 3-3 (e.e.o) 2-3 på straffespark | 63%
2007: Milan – Liverpool 2-1 | 0%
2008: United – Chelsea 1-1 (e.e.o) 6-5 på straffespark | 2%
2010: Bayern – Inter 0-2 | 0%
2011: Barcelona – United 3-1 | 3%
2012: Bayern – Chelsea 1-1 (e.e.o) 3-4 på straffespark | 4%
Antall stemmer: 4106
WEMBLEY (Aftenposten.no): De har begge tapt to Champions
League-finaler. På Wembley vil Phillip Lahm (29) og Thomas Müller (23) ha
revansj.
I 2010 tapte de finalen for Inter.
Og i fjor opplevde de to tyske Bayern München-profilene det bitreste av det
bitre en fotballspiller kan oppleve: De tapte Champions League-finalen
hjemme på Allianz Arena for Chelsea. På straffer. Etter at Thomas Müller
hadde sendt Bayern München i ledelsen etter 83 minutter.
Lørdag kveld venter Borussia Dortmund i en heltysk finale her på Wembley.
– Dette er tredje gangen på fire år at vi er i en Champions League-finale og
jeg er ganske sikker på at dette laget vil få flere muligheter til å spille
en slik finale i løpet av de neste årene. Jeg føler meg trygg på fremtiden
for dette laget, sa kaptein Lahm da han og Thomas Müller møtte
verdenspressen på Wembley fredag kveld.
Duoen på podiet virket avslappet, de var selvsikre, og seansen på 15
minutter var relativt løssluppen.
– Det som skjedde i fjor kommer ikke til å få noen innvirkning på denne
finalen. Det gjør oss bare mer motiverte for å vinne denne gangen. Og at vi
nå møter et tysk lag vil kun skjerpe sansene våre, mener Müller.
Såret stolthet?
De har tapt to finaler. Og en klubb som Bayern München kan ikke tillate seg
å tape en tredje på fire år. Det går på stoltheten løs. Og kanskje blir det
mer press på spillerne?
Det er hverken Lahm eller Müller enige i.
– Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at det er mer press på oss. Jeg vil
heller snu på det, og se hvordan dette laget har utviklet seg de siste
årene. Dessuten er det alltid press å spille for Bayern München. Vi er
mestere i Bundesliga og vi skal spille tysk cupfinale neste uke. Det er
alltid press på oss, mener Lahm.
Müller bedyret at han overhodet ikke var nervøs.
– Det er ikke slik at vi står og stanger hodet i veggen. Denne kampen er noe
vi alle ser frem til.
Lahm benektet at Bayern München er favoritter på Wembley.
– Det er ingen garanti for at vi vinner denne tittelen. Men hvis du ser på
fortiden, og de siste årene, er det vi har gjort i år et stort skritt frem
for oss. Vi har modnet som lag og vi fortsetter å utvikle oss. Det er et lag
med riktig alder på spillerne og vi utvkler oss, men for all del: Hvorfor
ikke like godt vinne på Wembley?
«Ingen svakheter»
Bayern München har fremstått som det mest komplette laget i Europa denne
sesongen. De knuste all motstand i den hjemlige Bundesliga og satte ny
poengrekord. Og i Champions League har de prestert på øverste hylle. 7-0
over to kamper mot Barcelona sier en hel del om det.
På et spørsmål om laget hadde en svakhet, hva som er deres største
utfordring før finalen, smalt det kjapt fra Müller:
– Vår svakhet? Det må du kanskje spørre Dortmund om. Jeg mener vi ikke har
noen svakheter.
Her kårer du tidenes mesterligafinale
Lørdagens finale mellom Borussia Dortmund og Bayern München er den 20. i
rekken siden turneringen skiftet format i 1992/93, da den tidligere
Serievinnercupen ble erstattet med UEFA Champions League.
I denne artikkelen har vi samlet høydepunkter fra finalene og utfordret
fotballkommentatoren som har dekket de aller fleste av dem. Sjekk Roar
Stokkes ti største finaler og les hans begrunnelser. Nå vil vi vite hva du
mener er tidenes mesterligafinale.
Se høydepunktene, stem i pollingen og si din mening nederst i saken.
18. mai 1994
Olympiastadion i Athen, Hellas
Milan –
Barcelona 4-0
1-0 Massaro (22), 2-0 Massaro (45), 3-0 Savicevic
(47), Desailly (58).
Tilskuere: 70.000
Stokkes begrunnelse: – Johan Cruyffs «dreamteam» var den store
favoritten mot Milan. De spilte den mest morderne og underholdene
fotballene, men i møtet med Milan og spesielt Dejan Savicevic ble de mange
hakk for små. Oppgjøret har mange likhetstrekk med det som skjedde med
Barcelona i årets mesterligaturnering. 4-0 er også den største finaleserien
i historien.
——————
24. mai 1995
Ernst-Happel Stadion, Wien, Østerrike
Ajax
– Milan 1-0
1-0 Kluivert (85)
Tilskuere: 49.730
Stokkes begrunnelse: – Det som skjedde året etter Milans overlegne
seier illustrer hvor vanskelig det er å gjenskape suksess i mesterligaen.
Milan møtte et veldig ungt Ajax-lag, og talentene deres slo virkelig ut i
full blomst. Ajax har vært eksponenter for en måte å spille fotball på som
har ligget mitt hjerte veldig nært, og det viste de til gangs i denne
finalen. Jeg husker godt at 18-åringen Patrick Kluviert kom inn som
innbytter og scoret seiersmålet.
——————
26. mai 1999
Camp Nou, Barcelona, Spania.
Manchester
United – Bayern München 2-1
0-1 Basler (6), 1-1 Sheringham
(90), 2-1 Solskjær (90).
Tilskuere: 90.000
Stokkes begrunnelse: – På en slik liste kommer vi ikke utenom
finalen i 1999. Bayern München har vært involvert vi i de to mest
smertefulle finaletapene i mesterligahistorien, med tapet i fjor og dette i
1999. Det ble en overraskende slutt på kampen, og den oppsummerer på mange
måter fotballen og dens uforutsigbarhet. Det beste laget tapte denne
kvelden, mye takket være Alex Fergusons taktiske grep fra benken, blant
annet med å bytte inn Ole Gunnar Solskjær.
——————
15. mai 2002
Hampden Park, Glasgow, Skottland
Bayer
Leverkusen – Real Madrid 1-2
0-1 Raul (8), 1-1 Lucio (13), 2-1
Zidane (45).
Tilskuere: 52.000
Stokkes begrunnelse: – Overraskende nok kom Bayer Leverkusen helt
til finalen, men det som skjedde denne vårkvelden i Glasgow tilhører fullt
og helt Zinedine Zidane. Den volleyen han scoret på, er vel kanskje den
vakreste scoringen i en finale noensinne. Det var et kunstverk av en
kunstner. Det var bare slik det skulle være, at Zidane ble matchevinner.
——————
25. mai 2005
Atatürk Olimpiyat Stadyumu, Istanbul, Tyrkia
Milan
– Liverpool 3-3 (e.e.o) 2-3 på straffespark
1-0 Maldini (1),
2-0 Crespo (39), 3-0 Crespo (44), 3-1 Garrard (54), 3-2 Smicer (56), 3-3
Alonso (60).
Tilskuere: 72.059
Stokkes begrunnelse: – Denne finalen var beviset på at miraklenes
tid ikke var over i fotballen. Milan ledet 3-0, og alle, bortsett fra de
mest ihuga supporterne fra The Kop, mente at det var «game over». Den andre
omgangen startet med en dobbelsjanse til Andrej Sjevtsjenko, og dersom han
hadde scoret der, ville det definitivt vært over. Istedenfor kom Liverpool
tilbake og gjorde det ingen trodde var mulig.
——————
23. mai 2007
Olympiastadion i Athen, Hellas.
Milan –
Liverpool 2-1
1-0 Inzaghi (45), 2-0 Inzaghi (82), 2-1 Kuyt (89)
Tilskuere:
74.000
Stokkes begrunnelse: – De gamle viste at de fortsatt er eldst.
Filippo Inzaghi scoret begge målene for et godt voksent Milan, som tok ut
det siste av noe slitne skrotter. Italienerne vant tilbake trofeet de så
bittert mistet mot samme motstander to år tidligere. De to målene til
Inzaghi oppsummerer ganske greit hans karriere. Han var fantastisk til å
være på rett sted til rett tid.
——————
21. mai 2008
Luzhniki Stadion, Moskva, Russland.
Manchester
United – Chelsea 1-1 (e.e.o) 6-5 på straffespark
1-0 Ronaldo
(26), 1-1 Lampard (45)
Tilskuere: 67.310
Stokkes begrunnelse: – Finalen mellom de to engelske lagene i Moskva
har ett øyeblikk for meg, og det er John Terrys forsøk i
straffesparkonkurransen. «Mister Chelsea himself» skulle bare sette ballen i
mål, men mister balansen og skyter på yttersiden av stolpen. Chelsea var i
denne perioden gode i flere sesonger, men uten å vinne. Alle trodde Terry
skulle avgjøre finalen, men slik gikk det ikke.
——————
22. mai 2010
Santiago Bernabeu, Madrid, Spania.
Bayern
München – Inter 0-2
0-1 Milito (35), 0-2 Milito (70)
Tilskuere:
80.100
Stokkes begrunnelse: – Det Inter gjorde dette året, oppsummerer
ganske enkelt Jose Mourinho. Italienerne lette etter resepten, og Mourinho
kom inn med største selvfølgelighet. Jeg har alltid hatt sansen for Diego
Milito, og under Mourinho tok han steget fra å være god til å være
verdensklasse. Han spilte sin beste fotballkamp akkurat da det gjaldt som
mest.
——————
28. mai 2011
Wembley, London, England
Barcelona –
Manchester United 3-1
1-0 Pedro (27), 1-1 Rooney (34), 2-1 Messi
(54), 3-1 Villa (69)
Tilskuere: 87.695
Stokkes begrunnelse: – Det er vanskelig å gå gjennom en slik
kavalkade uten å ta med det laget som har vært det beste. Måten Barcelona
inntok Wembley på i 2011 var simpelthen suveren. De spilte ut United etter
alle kunstens regler, og det var rett og slett en stor finale.
Engelskmennene hadde et håp om at Alex Ferguson kunne stå imot «hjemme» i
London, men den drømmen ble knust av et overlegent lag.
——————
19. mai 2012
Allianz Arena, München, Tyskland
Bayern
München – Chelsea 1-1 (e.e.o) 3-4 på straffespark
1-0
Müller (83), 1-1 Drogba (88)
Tilskuere 62.500
Stokkes begrunnelse: 2012. – Det er finaler som denne som gjør at fotballen
er komplett uforutsigbar. Chelsea har siden 2003 vært en av
forhåndsfavorittene en rekke ganger, men aldri vunnet. Det så ut til å
fortsette også i 2012. Flere nøkkelspillere begynte å dra litt på årene og
var ikke like gode som tidligere. De var dårlige i gruppespillet, og André
Villas-Boas fikk sparken. Roberto Di Matteo kom inn og så seg aldri tilbake.
Da ingen trodde Chelsea skulle vinne, gjorde de det.
PS! Mesterligafinalen mellom Bayern München og Borussia Dortmound
vises på Viasat 4 klokken 20.45.