Dette er et bilde på italiensk fotballs nedgang.
Publisert: 22.01.2013 kl. 08:31
, endret: 22.01.2013 kl. 13:22
For noen år siden var Serie A for fotballspillere det Wall Street er for
finanseliten.
Det var stedet å være.
Nå preger ikke lagene lenger Champions League, stjernespillere forlater
ligaen og fotballen spilles på nedslitte stadioner.
I et kortidsperspektiv er det bare et Juventus tilbake fra Cailciopoli-mørket
som gir håp om en ny, italiensk gullalder.
Halve laget borte
22. mai 2010: Champions League-hymnen fyller Santiago Bernabéu i
Madrid. På gressmatta stiller Internazionales elleve utvalgte seg opp.
To timer senere var Bayern München slått. Inter hadde vunnet Europas
gjeveste klubbturnering. I tillegg ligamesterskapet og cuptriumfen, ga
sesongen en trippel fansen sent vil glemme.
Drøyt to og et halvt år senere er gull-laget plukket fra hverandre. Av de
som startet finalen, står bare fem spillere igjen.
Manager José Mourinho var raskt på vei ut dørene på Giuseppe Meazza. Siden
har den ene stjernen etter den annen forlatt klubben.
Samuel Eto’o er i Anzji Makhatsjkala, Lúcio i São Paulo, Júlio César i
Queens Park Rangers, Goran Pandev i Napoli og Maicon i Manchester City.
Søndag ble også Wesley Sneijder klar for tyrkiske Galatasaray.
Eksempelet Sneijder
Den nederlandske playmakeren var glitrende i 2009/10-sesongen, men har de
siste to sesongene vært en skygge av seg selv. Samtidig er situasjonen rundt
ham et godt eksempel på Inters nye linje.
Den handler om lavere lønnskostnader og satsing på yngre spillere.
(artikkelen fortsetter under bildet)

NY KLUBB: Wesley Sneijder ble søndag klar for Galatasaray. FOTO:
Digitalsport
Med en årslønn på 6 millioner euro netto, forhandlet frem etter spillerens
første sesong i klubben, var Sneijder Serie As best betalte spiller.
Tidligere i høst ba Inter ham om å akseptere et kraftig lønnskutt.
Det ble begynnelsen på prosessen som tok ham til tyrkisk fotball, der en
årslønn på 5 millioner euro netto venter. Dette kommer i tillegg til ulike
bonuser. Ifølge italienske medier skal Inter sågar ha gitt spilleren en
bonus for å få avtalen i havn.
Med en overgangssum på 7,5 millioner euro representerer det ingen god avtale
for Inter, sammenlignet med hva de kunne ha innbrakt for ett år siden. Men
det viser med tydelighet hvor opptatt de er av å senke lønnsutgiftene.
Høyest lønninger
Inters gull-lag var ikke gull laget av gråstein; det var gull laget av flere
hundre millioner euro.
Fra 1997 til 2009 brukte Inter 831 millioner euro på spillerkjøp, ifølge den
anerkjente fotballfinans-bloggeren Swissramble.
Lønningene var de høyeste i Italia. På et tidspunkt brukte klubben mer på
lønninger enn de fikk inn av inntekter.
Én mann gjorde dette mulig: Massimo Moratti, deres styrtrike eier. Champions
League-gullet i 2010 var resultatet av flere års massive investeringer på
overgangsmarkedet.
– Det er ingen signaler som tilsier en gjentakelse av dette. Det blir
nok ingen ny gullalder for Inter på i hvert fall fem år, sier
CMore-ekspert Espen Ween.
Nye Tider – FFP
Samtidig som pengene ble pumpet inn, gikk Inter med kolossale underskudd.
I tiden etter 2010-suksessen, begynte det å komme nye signaler fra
Inter-leiren. Dette var parallelt med varselet om UEFAs nye regler om
financial fair play (FFP).
FFP regulerer hvor mye klubber kan gå i underskudd. På sikt må alle klubber
som vil delta i UEFAs turneringer gå i balanse.
– Noen tror at FFP jobber imot eiere som meg selv, men det betyr at jeg
kan stoppe med å bruke masse penger på fotball hver dag. Å drive Inter er så
dyrt at jeg ikke vil anbefale det. Jeg håper FFP tillater oss å oppleve
fotball på en annen måte, har Moratti uttalt.
Det er knyttet usikkerhet til hvor effektive de nye reguleringene vil bli,
selv om UEFA viste at de mener alvor ved å utestenge Málaga fra kommende
UEFA-turneringer (for brudd på andre regler tilknyttet FFP). Utad bruker
Inter det i hvert fall som forklaring på nye økonomiske tider.
- Les
også: Málaga-utestenging skremmeskudd for storklubbene - Les
også: Málaga: – UEFA bruker oss for å statuere et eksempel
– I tillegg til FFP, tror jeg de innså at de måtte fornye laget og få orden
på økonomien. Da startet de heller litt på nytt, og bygger opp et lag med
yngre spillere. Men det er fortsatt høyt gasjerte spillere i klubben, som
(Diego) Milito og (Rodrigo) Palacio (henholdsvis 4,5 og 2,5 mill euro,
journ.anm), forklarer Espen Ween.
Inter greide ikke å kvalifisere seg til denne sesongens Champions League, og
ligger for øyeblikket på fjerdeplass i Serie A.
– De jobber med foryngelsesprosessen. Så blir det spennende å se til
sommeren. Om de gjør en dårlig sesong, hvor viktig er FFP da? spør Ween.
To overgangsrekorder
Under Moratti har Inter knust overgangsrekorden på verdensbasis to ganger:
Ved kjøpene av Ronaldo i 1997 og Christian Vieri i 1999.
I perioden 1984-2000 satte Serie A-klubber ni av 11 overgangsrekorder. På
90-tallet strømmet verdensstjernene til italiensk fotball.
Diego Maradona (Napoli), Marco van Basten (AC Milan) og Michel Platini
(Juventus) tilbrakte alle flere sesonger i landet.
Nå tiltrekkes ikke lenger de største stjernene av italiensk fotball.
AC Milan kuttet sist sommer 60 millioner euro i årlige lønninger, ifølge
Gazzetta dello Sport. Zlatan Ibrahimovic og Thiago Silva ble solgt til
Paris-Saint Germain, mens flere veteraner forsvant. Ifølge samme avis kuttet
Inter på samme tid med 40 millioner euro.
Den viktigste grunnen til denne trenden, er at italienske klubbers inntekter
er forsvinnende liten sammenlignet med de største klubbene i Premier League,
Bundesliga og La Liga.
AC Milan og Inter er på henholdsvis 6. og 7. plass på Deloittes
Money League 2012, listen over klubbene med høyest årlige inntekter. Men
de tjener inn cirka halvparten så lite som ledende Real Madrid.
Og avstanden øker hvert år.
– Stadion nøkkelen
Fotballklubber har hovedsakelig tre viktige inntektskilder:
- Kamprelaterte inntekter: Stadionene i Serie A, med unntak av Juventus`,
er kommunalt eide. Dét, kombinert med dårlig infrastruktur, skaper et
inntektsgap til andre ligaer. Inter hadde i fjor nest
flest tilskuere av lagene i Serie A, men kan ikke å utnytte
inntektspotensialet som ligger i VIP-bokser, navnerettigheter på eget
stadion osv.
- Kommersielle inntekter: De italienske klubbene blir bedre på dette
området, men er fortsatt milevis bak klubber som Bayern München, Real
Madrid, Barcelona og Manchester United. Utbredelsen av salg av
uoffisielle klubbprodukter kompliserer arbeidet. Inter får årlig 12
millioner euro fra draktsponsor Pirelli. Det er ikke i nærheten av hva
klubber som Manchester United, Barcelona og Liverpool får.
- TV-inntekter: Serie A gikk foran 2010/11-sesongen over til en modell med
kollektivt salg av TV-rettighetene. Tross en mer innbringende TV-avtale
totalt, sitter toppklubbene derfor igjen med mindre enn før. Serie A
har den nest beste TV-avtalen i Europa, men slås knockout på av Premier
Leagues avtale med Sky og BT. Serie A-klubbene er også de som er mest
avhengige av TV-inntekter. Eksempelvis kommer 58 prosent av Inters
inntekter fra denne kilden.
– Stadionene er nøkkelen for italiensk fotball. De beste spillerne har
ikke lyst til å spille på nedslitte betongklosser, sier Ween.
Flere klubber har hatt planer om å bygge nytt stadion, men prosessen er
tungvinn.
I en pressemelding på Inters hjemmesider
i fjor sommer, het det at klubben har tatt mål av seg å ha ferdig et eget
stadion innen 2017. Også AS Roma har lagt konkrete stadionplaner.
Ween mener Taylor-rapporten, som kom i kjølvannet av Hillsborough-tragedien
og som førte til en modernisering av stadioner, kom fem år for sent for
italiensk fotball. Dette fordi rapporten ikke virket inn på stadionene som
ble bygget i forbindelse med 1990-VM i Italia.
– Italia trenger et nytt mesterskap for å få fortgang på dette, sier
eksperten på italiensk fotball.
Frem til det skjer har klubber i andre store, europeiske ligaer et klart
konkurransefortrinn. For øyeblikket er bare Juventus i utfordrerposisjon til
makteliten i Fotball-Europa.
(artikkelen fortsetter under bildet)

STORSTUE: Juventus-trener Antonio Conte på Juventus Stadium, som ble
åpnet i 2011. FOTO: NTB Scanpix
Ledestjernen Juventus
Milan er koblet til Mario Balotelli og Kaká. Juventus jakter en ny
toppspiss. Og Moratti har i teorien penger å bruke.
Det er imidlertid lite som tyder på at italienske klubber i overskuelig
fremtid vil være med på milliardkarusellen og kjempe om de aller heteste
fotballnavnene.
Serie A er blitt tatt igjen av Bundesliga på UEFAs ligaranking, og de
strukturelle utfordringene gjør det vanskelig å sparre mot de virkelige
tungvekterne.
Ween vil likevel ikke svartmale situasjonen. Juventus har opparbeidet seg en
posisjon som det klart beste laget i Serie A, og kan gjøre det godt i
Champions League allerede denne sesongen.
– Juventus er bare en superspiss fra å være der. Milan er i ferd med å bygge
på nytt. Roma under (Zdenek) Zeman er spennende, og kan begeistre slik
Napoli gjorde i Europa i fjor. Samtidig vil andre klubber etter hvert tape
seg, og jeg tror fort Italia og Tyskland på sikt kan komme i en sterkere
posisjon igjen. Dette går ofte i sykluser, sier Ween.
Håpet er at nye profiler kan springe ut av ungdomssatsingen, og på sikt
løfte Serie A tilbake mot gamle høyder.
Les
også: – Spansk fotball kan ta livet av seg om fem år
FAKTA
De 15 siste overgangsrekordene:
2009. Cristiano Ronaldo: Man United – Real Madrid, £80m
2009. Kaká: AC Milan – Real Madrid, £56m
2001. Zinedine Zidane: Juventus – Real Madrid, £45,6m
2000. Luís Figo: Barcelona – Real Madrid, £37m
2000. Hernán Crespo: Parma – Lazio, £35,5m
1999. Christian Vieri: Lazio – Inter, £32m
1998. Denilson: Sao Paulo – Real Betis, £21,5m
1997. Ronaldo: Barcelona – Inter, £19,5m
1996. Alan Shearer: Blackburn – Newcastle, £15m
1992. Gianluigi Lentini: Torino – Milan, £13m
1992. Gianluca Vialli: Sampdoria – Juventus, £12m
1992. Jean-Pierre Papin: Marseille – AC Milan, £10m
1990. Roberto Baggio: Fiorentina – Juventus, £8m
1987. Ruud Gullit: PSV Eindhoven – AC Milan, £6m
1984. Diego Maradona: Barcelona – Napoli, £5m
1982. Diego Maradona: Boca JUniors – Barcelona, £3m
Kilde til fakta: BBC
Open all references in tabs: [1 – 8]