(Real Madrid – Bayern München 1-0) Noen ganger er 16 sekunder nok.
Av Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball
Bayern München eide alt. Real Madrid ble liggende like dypt som Manchester United gjorde i kvartfinalen. I nesten 18 minutter. Så vant Reals Karim Benzema ballen, langt inne på egen halvdel.
Han dyttet den til Xabi Alonso. Alonso til Isco. Isco til Ronaldo. Ronaldo med en stikker bak ryggen på Bayerns Jerome Boateng, til Fabio Coentrao. Innlegget fra venstre strøk hælen til Dante og skotuppen til David Alaba, og på bakerste stolpe dukket ballvinner Benzema opp. 16 sekunder. 1-0.
Bayern München fortsatte å styre, stort sett hele kampen, men Real Madrid kom likevel til de klart største mulighetene: Ronaldo hadde to bra sjanser, Angel di Maria meide ballen over fra meget god posisjon like før pause. Etter pause: Samme mønster. Bayern med ball, uten å skape all verden (det gjorde heller ikke Real).
Bayern-trener Pep Guardiola har et problem nå. Han skulle utvikle et lag som herjet i Champions League under Jupp Heynckes. Han har skapt en maskin som er best i verden med ballen, best i verden til å slå pasninger, best i verden til å kontrollere kamper. Men i perioder ser de ut som et håndball-lag som burde vært avblåst for passivt spill. Det skjer for lite, og man sitter med følelsen av at det hadde vært bedre for Bayern dersom motstanderlaget kunne få ha ballen litt mer, slik at det hadde blitt litt mer plass å angripe i når den gjenvinnes.
For å sette det på spissen: Noen ganger virker det som om det er viktigere for Guardiola å ha ballen enn å score mål. Som han sa på pressekonferansen etter sitt første tap på Santiago Bernabeu (som trener): «Jeg vil at mine spillere skal holde på ballen og bruke den, for det er grunnen til at de er fotballspillere.»
Så da vil det nok se ganske lignende ut i München kommende tirsdag, selv om Guardiola selvsagt så at Real Madrid hadde skremmende god kontroll på hans lag. Det blir noe forutsigbart og tempofattig over Bayern. Motstandere på dette nivået er bedre til å tette igjen rommene, og da er Guardiola i hvert fall avhengig av enkeltspilleres briljanse, slik Andres Iniesta og særlig Lionel Messi kunne løse opp et forsvar under hans tid i Barcelona. I Bayern har den jobben som oftest tilhørt Arjen Robben og Franck Ribéry på hver sin kant. Når Robben ble kneblet og Ribéry var helt ute, ble Bayern et ganske lett bytte for et klokt og aggressivt Real-forsvar.
Når det er sagt nekter jeg å tro at det var Real Madrids intensjon å ha ballen SÅ lite hjemme på Santiago Bernabeu. 28,3 prosent ballbesittelse på eget gress (ifølge Opta), det er jo nesten pinlig for et lag av denne størrelsen.
Men denne kvelden funket det ganske bra.