Temperaturen i disse er fra pluss en til pluss fem grader – og personer som ikke kan røre seg, kan rett og slett fryse langsomt i hjel.

– Det kan virke som om de to klatrerne han opererte med, har gjort det riktige: En har tatt seg til overflaten for å varsle, og den andre har tatt vare på ham. Det riktige å gjøre – som jeg antar at de har gjort – er å flytte ham til et sikkert sted, hvor han kan ligge, og hvor det er minst mulig kulde og kald trekk. Den største faren i en situasjon som dette, – ut over skaden i seg selv – er nemlig kulden: En skadet klatrer kan fryse i hjel, sier redningsansvarlig i Norsk Grotteforbund, Rolf Thorsen.

Hans forbund teller drøye hundre norske klatrere – grottere -, og av disse er et tjuetalls involvert i redningsklatring i grotter.

– Det fascinerende ved grotter er at de er de siste hvite flekkene på kloden, hvor ingen mennesker har satt sin fot. Og så er det ekstremt vakkert og utfordrende, forklarer han.

Kroppsvarme

– Faren for nedkjøling er kjent, derfor har grotteklatrere gjerne en varmereflekterende duk i hjelmen, som de kan trekke over seg i nødsfall for å holde varmen. I en situasjon hvor en person kan bli liggende i mange døgn, vil det være aktuelt å bygge et provisorisk telt over pasienten, av tøy og tauverk som man har for hånden. Det er også en god effekt i å legge seg inntil vedkommende og gi direkte kroppsvarme hvis det trengs.

Det var natt til søndag at den 52 år gamle tyske fysikeren ble hardt skadet av et steinsprang dypt nede i Tysklands dypeste naturlige grotte – med inngang høyt oppe i et alpefjell i Bayern. Stedet ligger nær grensen til Østerrike. I løpet av et døgn var tidenes mest kompliserte redningsaksjon i grotte iverksatt – med over 200 personer involvert.

Ifølge en pressemelding fra den tyske redningstjenesten skal det være et team på seks personer fra både Sveits, Østerrike og Tyskland nede hos den skadede som fremdeles befinner seg mer enn 1000 meter under bakken. Westhauser skal kun kunne gå når han får hjelp av teammedlemmene. Et nytt team skal ned til Westhauser. Her er det også en lege fra Østerrike med erfaring fra huler. Et team på seksten stykker fra Trieste i Nord-Italia skal også være klare for å gå ned til Westhauser.

Teamet tusen meter nede under bakken skal kunne kommunisere med de oppe gjennom ett langbølge radiosystem som gjør at de kan sende noe tilsvarende tekstmeldinger til hverandre.

Reiste seg

Lenge var situasjonen den at den skadede 52-åringen svarte på spørsmål – men ikke kunne bevege seg. Tirsdag morgen kom nyheten som ga håp: Johann Westhauser hadde reist seg for egen hånd en kort periode. Redngingsledelsen øynet håp om å få ham opp i sikkerhet til helgen – altså ytterligere 3-5 dagers redningsoperasjon.

– Husk at redningsmannskaper blir utslitt, og må skiftes ut. Og det kan ikke være mange i grotten om gangen, forklarer Rolf Thorsen.

Han mener at når pasienten nå er sikret og stabilisert på stedet, arbeider redningslederne med å klargjøre for transport ut av grotten og opp i dagen.

– Det kan være at deler av grotten er for smal til å buksere en person på båre forbi stedet. Da må man vurdere å utvide grotten på dette stedet – en operasjon som må vurderes og planlegges for at man ikke for eksempel skal utløse flere ras. Det er også uønsket å skade en naturlig grotte på dette viset, men her gjelder nok nødrett, sier han.

Han har stor tro på at de aller beste ressursene nå er sammen om å redde den erfarne grotteklatreren opp fra dypet:

– Det er nettopp her vi har de aller mest kompetente redningsmannskapene i verden – i Tyskland, Sveits og Østerrike – i tillegg til at de snakker samme språk og kan kommunisere lett, mener Thorsen.