Lederne i Tyskland, Storbritannia, Canada, Frankrike, Italia, Japan og USA klarte imidlertid ikke å bli enige om egne, bindende klimamål i nær fremtid.

– Vi forplikter oss til å gjøre vår del for å oppnå en global lavutslippsøkonomi på lang sikt. Det omfatter utvikling og bruk av innovative teknologier og anstrengelser for at energisektorene endres innen 2050. Vi inviterer alle land til å slutte seg til denne bestrebelsen, heter det i sluttdokumentet fra G7-møtet.

Kutt på skalaen fra 40 til 70 prosent

I sluttdokumentet fra toppmøtet i Bayern sier de sju industrilandene at de støtter globale kutt i klimagassutslipp i den øvre enden av skalaen på 40 til 70 prosent. Denne utslippskuttskalaen, som tar utgangspunkt i 2010-nivå, er anbefalt av FNs klimapanel.

Dype utslippskutt må skje gjennom at verdensøkonomien frigjør seg fra fossile energikilder «i løpet av århundret», heter det videre.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) sier dette er et tydelig klimasignal fra G7-landene.

– Dette bekrefter at G7-lederne stiller seg bak togradersmålet, og det gir en grunnplanke i klimaforhandlingene. Nå er det ingen tvil om at dette klimamålet har forankring på høyeste politiske nivå, sier Sundtoft.

Japan og Canada satte seg på bakbiena

Tysklands statsminister Angela Merkel hadde håpet å få de andre seks landene til å enes om et felles, konkret utslippsmål i forkant av klimatoppmøtet i Paris. Det klarte hun altså ikke.

Nyhetsbyrået Canadian Press skriver at de har kilder på at det var Japan og Canada som var mest ivrige på å hindre en bindende og konkret klimaavtale.

– De to landene har vært de vanskeligste. De vil ikke ha noen som helst mål, og de gjør hva de kan for at det skal bli så vagt som mulig, sier en anonym kilde til nyhetsbyrået.

Canada har blant annet store forekomster av forurensende oljesand, som også Statoil er involvert i. Statsminister Harper har heller ikke det beste ryktet blant miljøvernere. Og Japans statsminister regnes heller ikke som en av de grønneste statslederne der ute.

100 milliarder dollar til fattige land

De ledende industrilandene i den såkalte G7-gruppen representerer rundt 10 prosent av verdens befolkning, men står for en firedel av verdens utslipp. Verdens største utslippsnasjon Kina, samt andre fremvoksende økonomier som India, Russland og Brasil, var ikke representert på toppmøtet i Bayern.

Her forpliktet G7-landene seg også til å bidra med å fremskaffe 100 milliarder dollar i privat og offentlig finansiering til et fond for klimatiltak i fattige land fra 2020.

Har du tips til saker om klima og miljø? Kontakt Aftenpostens journalister her på epost.

Merkel og den franske presidenten François Hollande har stått i spissen for forsøket på å få de andre G7-lederne til å støtte tiltak mot global oppvarming fram mot klimakonferansen i Paris senere i år. Ingen av dem ønsker en reprise av fiaskoen i København i 2009, der manglende enighet førte til et tilbakeslag for klimakampen.

– Vi har ikke rett til å mislykkes, sier Hollande og roser forpliktelsene fra G7.

I G7-møtets sluttdokument heter det at «alle land burde bli satt i stand til å holde seg til togradersmålet for å begrense global oppvarming».

Det såkalte togradersmålet innebærer en begrensning av den globale oppvarmingen til 2 grader sammenlignet med førindustriell tid og er allerede akseptert av nesten alle verdens land.