Ett spark på ballen og Ole Gunnar Solskjær ble en evig legende i Manchester United. Ingen vet bedre hva en cupfinale kan gjøre med en fotballspiller.

Det er ett enkelt øyeblikk som har gjort Solskjær til en av verdens mest kjente nordmenn gjennom historien:

Det legendariske seiersmålet i Champions League-finalen mot Bayern München 26. mai 1999. Foran 90.000 tilskuere på Camp Nou i Barcelona.

– Jeg liker jo ikke å leve på gamle minner, jeg vil skape nye øyeblikk. Men dette er jo spesielt for meg, sier Solskjær mens han studerer situasjonen som gjorde «20 Legend» udødelig blant United-fansen.

Lang tå

Nesten tre minutter på overtid. Etter at hjørnesparket fra David Beckham og en stuss fra Teddy Sheringham havnet ballen rett foran nesa til superreserven. Som slengte fram tåa og sikret United 2-1-seier.

– De har et par mann inne i målet, men ellers er jo alle tyskerne på feil side. De mistet oversikten da Teddy vant stussen mot Stefan Effenberg.

Solskjær slo opp en skade da han skled på kne i sin uforglemmelige feiring. Festen blir også husket av alle som var med.

To titler i FA-cupen

– Jeg er jo definert som fotballspiller gjennom det kvarteret jeg spilte i den Champions League-finalen. Det er det jeg alltid kommer til å bli husket for. Og det er jo supert, det. Kjekt å bli forbundet med et så stort øyeblikk. I Manchester kommer folk fortsatt bort til meg og forteller at denne scoringa betyr mer enn den dagen de giftet seg, forteller Solskjær.

Han har også vunnet to andre cupfinaler med Manchester United, begge i FA-cupen.

– Da jeg vokste opp var dette stort, den siste store kampen i sesongen. Så det var gode opplevelser å komme til Wembley og vinne der. Jeg spilte hele kampen da vi slo Newcastle 2–0 i 1999. Tror jeg vant ballen og spilte den til Teddy (Sheringham) som slo den til (Paul) Scholes og det ble mål. Og så kom jeg utpå da vi vant mot Millwall i 2004 (3-0).

Der heltene blir skapt

Solskjær har også vært med og tapt cupfinaler som spiller.

– Jeg husker ikke de tapte finalene så godt, men jeg husker den siste kampen jeg spilte for United. I FA-cupfinalen mot Chelsea i 2007. Jeg kom utpå kanskje fem minutter før slutt i andre ekstraomgang fordi Ferguson ville at jeg skulle ta straffespark. Men så klarte Didier Drogba å score 1–0 med omtrent det siste sparket på ballen, mimrer Solskjær.

På veien til Ullevaal i år har MFK-laget to ganger hanglet seg videre med utligning på overtid og seier på straffespark. Både 3. runde mot Hødd og semifinalen mot Lillestrøm ble vunnet slik.

– Cupfinaler er oppturer og nedturer. Det er ofte der heltene blir skapt. marginene er små og kontrastene store, sier Solskjær.

Dårlige meritter i Norge

Hans norske cupmeritter som er tynn suppe, både som spiller og manager.

– Ja, det er en dårlig historikk. Jeg var med i 1995 og 1996. Begge årene ble vi slått ut tidlig, mot Hødd og Kongsvinger, husker Solskjær.

Molde tapte 0–2 i fjerde runde borte mot Hødd. Året etter ble det 0–3 borte mot Kongsvinger, også det i fjerde runde.

Kan redde sesongen

Som Molde-manager har Solskjær opplevd kvartfinale (2-3-tap mot Fredrikstad), semifinale (1-2-tap mot Tromsø).

– Nå skal vi endelig få reise til Ullevaal og jeg gleder meg veldig. 2013 har vært skuffende, men vi kan fortsatt vinne et trofé. Da kan sesongen forsvares sportslig, mener Solskjær.

I tillegg vil eventuell kvalifisering til Europaligaen neste år være gull verdt for klubben på alle mulige måter.

– Vi kunne kommet dit med fjerdeplass i serien, men det blir noe helt annet. Det når ikke opp til anklene på den følelsen du får når du vinner en cupfinale. Det er slik vi vil kvalifisere oss til Europa, sier Ole Gunnar Solskjær.