Jeg snakker ikke om det som dukker opp i hagen min når snøen sakte smelter.
Jeg snakker om trekningen av semifinalene i CL.

Publisert: 12.04.2013 kl. 14:01
, endret: 12.04.2013 kl. 14:15

De fire kulene som lå i bolla før den ble ristet etter alle kunstens regler
var fire lag fra de to beste ligaene i Europa akkurat nå, etter min mening.

Barcelona, fortsatt det laget i verden som slår alle andre når de
spiller på sitt beste.

Bayern München, klubben som har overbevist mest av alle så langt
i turneringen.

Real Madrid, som endelig har funnet formen, og som kanskje har knekt
koden mot Barcelona.

Dortmund, som har sjarmert de aller fleste i senk, inklusive meg.

Bayern og Barcelona møttes sent i turneringen også i 2008/09. Katalanerne
feide tyskerne av banen med 5-1 sammenlagt. Det gjør de ikke nå.

Siden den gang har tyskerne formet en tropp og en soliditet som har virket
uangripelig denne sesongen. Jeg trodde kampene mot Juventus skulle bli
jevne, for “den gamle damen” fra Torino har imponert meg ofte i
Serie A, og har stammen i landslaget som spilte finale i EM sist sommer. Det
ble en maktdemonstrasjon. Det var i grenseland til feige lag.

Det spesielle med Bayern er at de kombinerer struktur med lekenhet i
ulike faser av spillet bedre enn alle andre. Det høres enkelt ut, men å
skulle svitsje fra et disiplinert og strukturert forsvarsspill med stor
aggresivitet over til et angrepsspill det hver enkelt får stor frihet og med
enorm bevegelse uten ball er komplisert. Bayern greier det.

Barcelona greide det bare delvis i kvartfinalene mot PSG. De var i ferd med
å “gå seg vill” på hjemmebane -og på vei ut.

Den store forskjellen på Barcelona på sitt beste og som mot PSG ligger i
én faktor: Om pasningene blir et mål i seg selv, eller et middel til å skape
gjennombrudd. Når de gjør det siste er de tilnærmet uslålige. Mot
franskmennenene ble framdriften blokkert inntil “låsesmed Lionel”
låste opp døra. Messi endret alt, og det må være litt betenkelig hvor
avhengig det kollektive katalanske angrepsspillet er av argentineren,
uansett hvor god han er.

Real Madrids sesong var i ferd med å utvikle seg til et mareritt rundt
juletider. Mourinho virket å være trener på nåde for en desillusjonert
gjeng, distansert av Barcelona i ligaen, og plaget av interne konflikter.
Men det var to kamper mot erkefienden som snudde på mye.

I løpet av de to kampene i cupen der de beseiret Barcelona, og gjorde det
samme i ligaen 2 mars fant de tilbake til det spillet som ga dem et
overlegent ligatrofe forrige sesong.

Ingen lag i verden har tatt kontringsspillet til et nivå som Real Madrid
viser på sitt beste. Der mange lag starter overganger i stor fart
rett etter at ballen er vunnet kan vi se Mourinhos menn være i fullt
firsprang noen tideler FØR ballen er erobret. I løpet av noen små sekunder
har ballen blitt fraktet rett fram fra en ende av banen til en annen, mens
et halvt lag har sprintet fra motstanderne. Det er på sitt beste en
oppvisning i effektivitet, men nå møter de et lag som matcher dem på de
fleste områder.

Disse to er ferske bekjentskaper. De møttes i gruppespillet i årets utgave
av turneringen. Da var tyskerne best. 2-2 i Madrid ble til tysk 2-1 hjemme.

Dortmund har en smittende, sprudlende energi over seg. Jurgen Klopp,
treneren som nesten alltid smiler på sidelinja utstråler en barnslig fryd
over eventyret han er med på som smitter over på spillerne. Det er noe
befriende ujålete og ekte over dette laget. Det er like enkelt å bli glade i
dem som å beundre dem for det de gjør. De er ubeseiret i årets CL. Og til
alle som mener at det er en stor overraskelse at de er der de er: Dere har
sett lite Bundesliga.

Det hadde jeg også, helt til jeg har fått sett mer i fjor og i år. Jeg er
vanvittig imponert.

Grovt sett handler fotball om å kombinere intensitet og ferdighet. Veldig
mange kan vise fram god teknikk og smarte valg i et labert tempo.

Tysk fotball kombinerer disse ingrediensene bedre enn de fleste. At de er
ekstremt veltrente er en dårlig skjult hemmelighet. Men de siste sesongene
har de sluppet litt opp på den litt forsiktige og kalkulerende måten tyske
klubb-og landslag har møtt utfordringer på.

Glem alle forutinntatte holdninger og stereotyper rundt tysk
maskinfotball. Det er historie.

Nå møter de to beste lagene fra denne kulturen de to beste i det som
ubestridt har vært verdens beste fotballnasjon i noen år. Datoer og
tidspunkter er krysset av.

Jo da, livet ER morsommere for oss som er glad i fotball.